LokalAvisa.no > Måsegget > Fiskeri søk   mail
 
 

Måsegget
Lokalavisa i Hasvik kommune

Fiskeri 27/11 2013
Fiskehistorier

En bok med undertittelen ”Hvem skal eie fisken” er skrevet av Henning Røed og har lansering den 28 november. Ei lansering jeg gjerne skulle ha vært tilstede på , for å gratulere med ei bok som er høyst aktuell lesning nå! Og vil være aktuell som lesestoff for alle som bryr seg om ressursene på jorda og da spesiellt fisk av alle slag.
Vil driste meg til å si at den burde være pensum for stortingsrepresentanter i det d blir valgt inn på det Norske storting. Sitat fra boka:
Commiteèn for det Indre (1814-16) i Norges første frie Storting uttalte at Norge måtte stole på fiskeriene for å opprettholde sin handelsbalanse og håpet at disse ville ”forblive Norges viktigste Guldgrube”. Noe som i den videre tekst i boka bekreftes som det første stortings klarsyn og visjon.

Forfatteren klarer på utrolig få sider å knytte båndet tilbake til fjerne tider og farvannfrem til i dag og våre nære farvann. Men i denne historien får vi også smake på muligheter for fremtiden – evigheten kunne man driste seg å si.
Boka irettesetter oss som tror at vi kan en del om fisk , det er fortsatt en del å tilegne seg av kunnskap , ikke minst er det en del sammenhenger som boka logisk forklarer som ikke er så innlysende.
Dette er en bok for den som vil forstå litt om globalt fiske og oppdrett og ikke kan bruke 3 år eller mere på å tilegne seg denne kunnskap. Den er så langtfra utfyllende , den gir imidlertid gode utvalgte eksempler som i kortversjon er med på å gi helhet.

Helhet er også det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest 279(301) sider helhet i tanken om hvem som eier ressursene , om noen da kan eie dem? Tar oss med til tidspunktet da vi fikk rettighetene til våre ressurser fisk og olje ut til 200 nautiske mil. Og da er det på sin plass med et annet sitat fra boken:
”Det bør være et tankekors at fiskerimiljøene i Ålesund, som i begynnelsen motarbeidet 200 nautiske mils sone, nå er de fremste som prøver å tuske til seg eiendomsretten til de samme fiskeressursene – ressurser som de i sin tid motarbeidet at vi skulle eie.

Forfatteren viser oss små gløtt av den kunnskap han besitter, det lille glimtet vekker et behov for å vite mer. Det er godt gjort. Hans skildringer om andres fisketradisjoner er gode å lese om, i sær for en som er opptatt av havets økologi og bærekraft. Noen begrep som ”Bryllupshav”, ”Begravelseshav” , begge disse fra Fiiji kan vi ta med for å pirre nyskjærrigheten. En historie om ”landsbyhaien” gir et nytt bilde på hva det vil si ”å leve i pakt med naturen”. Denne vandringen i historiske tider i fjerne farvann skaper et helhetsbilde vi kan forstå. Når det fortelles på denne måte gjennom boken , så sitter man igjen med en tanke, ”dette er jo innlysende, det er jo så enkelt, hvorfor er det da så vanskelig”. Forfatteren gir oss noen svar, men ikke særlig oppløftende for de kommende generasjoner. Med mindre vi endrer retning.

Forfatteren tar oss med på en global og historisk reise og gir oss bilder , mange bilder på at vi i Norge har mye å lære. Et begrep som ”oljeskylapper” taes frem og mine øyne, som jeg trodde hadde et godt sidesyn, får gjennom boka et enda bedre sidesyn og ikke minst noen ganske gode øyne i nakken! Nakkesynet på det historiske grunnlag for veien videre, befestes i boken. Bokas forfatter klarer på en fin måte å få frem en mulig vei videre for å unngå at vi i fremtiden skal tape de ressurser som er i vår varetekt.





Den helhetlige tråd i boken er ikke bare, den tråd som går fra spørsmålet om ”Hvem eier fisken” og frem til den nylige dom i Høyesterett i ”Volstad” saken. Den viktigste helhetlige tråd er den økologiske, fra de tidligste tider til striden om retten/eierskapet til fisken. Leseren vil sitte igjen med en forståelse av det virkelige bilde av verdenshavene, at bestandene faktisk blir mindre. Forståelse for fiskeri og oppdrett vil også sitte tilbake i leserens opplevelse.

Forfatteren tar opp det viktigste spørsmål for oss som nasjon, hvem eier ressursene? Stortinget har flere ganger sagt at fiskeressursene er det norske folks i fellesskap. Boka viser oss det samme som mange har prøvd å få frem de siste 5 år at det er på vei til å ikke bli slik. At vi gir fra oss enorme verdier, de eneste verdier vi vil ha etter at oljen er tatt opp, uten å få noe igjen.

Boka bør leser av politikere som ikke har våknet opp av den dvalen de er i , boka er i realiteten en real kaffekopp på sengekanten, sterk som bare sannhet kan være. Den vil merkes om du tar deg de få timene det tar å lese denne. Boka er ikke som den milde Friele kaffen , denne kaffen er kokt om bord på en sjark ispedd litt sjødrev. Og i god feskar tradisjon så serveres det sukkerbiter til. Så man kan fordøye de harde sannheter.

Har bare en ting til slutt – til Røed og forlaget.

Takk for at du har satt på trykk disse ord som beskriver så godt situasjonen frem til i dag og viser at vi står ved et veiskille, at vi har et valg!


Rolf-Arne Nicolaisen
Leder av
Fiskeripolitisknettverk i Nei til EU.
Ved gai, kl 20:21
 
Melding til redaktøren
Fra:
Min emailadresse:
Beskjed:
Søk i artikler
Søkeord: